Norge har utvilsom veldig gode forutsetninger for å kunne utvikle meget dyktige seilere. Den eksepsjonelt lange kyststripen byr på nesten alle tenkelige forhold både når det gjelder farvann og vær- og vindforhold. Så har da også dette landet fostret et stort antall meget dyktige seilere. Man trenger ikke gå lenger enn til Snorre Sturlasson for å finne god dokumentasjon på at de gamle nordmennene mestret havet bedre enn de aller fleste. Både som roere og som seilere. Gokstadskipet og alle de andre levningene i Vikingmuseet på Bygdøy i Oslo vitner om det samme. Allerede den gangen ble grunnlaget for sjøfartsnasjonen Norge langt.

Erfaringer og innsikter ervervet gjennom generasjoner

Å ta seg frem på havet uavhengig av om man gjør det som roer eller som seiler betinger at man besitter mye kunnskaper om hvordan en båt oppfører seg i vannet og hvordan den påvirkes av vær og vind, men det fordrer også god innsikt om de farvannene man ferdes i og om hvordan man navigerer sikrest og mest hensiktsmessig. Dette er innsikter som først og fremst læres gjennom erfaring. Og erfaring på disse områdene er det mange langs norskekysten som har opparbeidet seg og bragt videre til senere generasjoner.

Tradisjonelt var båter et fremkomstmiddel beregnet på nyttetrafikk. Å seile eller å ro som tross alt var måten man tok seg frem pr båt på, var såpass strabasiøst at det neppe var noe man gjorde bare for moroa eller mosjonens skyld. Det var først da båter ble utstyrt med maskineri at man fikk øynene opp for å utvikle enklere båter for rekreasjonsbruk som samtidig kunne føre de gamle tradisjonene videre.

I dag finnes det roklubber overalt og Norge er en av de store nasjonene når det gjelder både roing, padling og seiling. Det er bare å gå langs en hvilken som helst småbåthavn så ser man at der ligger det båter i alle størrelser og prisklasser. I dag finnes det hundre tusenvis av båtentusiaster i Norge og veldig mange av dem er ivrige seilere. Det skal bli moro å skrive om båtliv og annet på denne bloggen.